boat.png Teori

Selvregulering

Vår overlevelse er basert på en prosess som sørger dels for at organismen kan vokse fra en umoden til en moden/voksen tilstand og dels sørger for å opprettholde en form for likevektstilstand – fysisk og psykisk. Denne prosess kalles selvregulering.

Overlevelsen er det overordnede målet og kraften bak alle våre behov. Da vi trenger å få både fysisk og psykisk næring utenfra for å tilfredsstille behovene er det nødvendig å opprettholde kontakt med omverden. Dette krever at vi registrerer og tyder de signaler, vi mottager utenfra og innenfra så vi enten kan tilpasse oss til den ytre verden eller få den ytre verden til å passe oss.

Den måte vi forstår de sanseinntrykk vi mottager fra verden er derfor avgjørende for hvordan kontakten med verden bliver. Gestaltpsykologene studerte akkurat det, hvordan vi forstår sanseinntrykkene. Deres sentrale oppdagelse var at mennesket ikke bare er i stand å forstå de signaler som kommer innenfra og utenfra uten er også i stand til å sammenfatte dem til en opplevelse. Man oppdaget at mennesket alltid opplever helheter, eller gestalter, dvs. mønster som giver mening.

Gestalt
En gestalt er altså mer enn summen av delene som den består av, først og fremst i kraft av relasjonene mellom delene. En skapet gestalt har en tendens til å være stabil, det vil si at det skal noen særlig til for å endre den. For eksempel når toner på et papir blir en melodi er melodien en gestalt.

Når vi har innlært en gestalt dvs. når vi uten å tenke over det konkluderer noe om noe fordi disse ting viser sig på en bestemt måte. Vi kan med ett blikk oppleve noe i forbindelse med tingene som hvis vi kikker helt objektivt på det ikke kan finne opplysninger om ved tingen. Så er det for at mennesket selv inngår som en del av relasjonen. Mennesker kan derfor tillegge samme gestalt forskjellige meninger. Den tilstand vi befinner oss i nå og den gang vi lærte gestalten, spiller inn på hvordan vi opplever gestalten.

Behov Gestaltpsykologen Kurt Lewin mente at behov oppstår når det eksisterer et utilpasnings- ulikevekts- eller mangeltilstand i organismen. Ubalansen oppbygger en spenning som påvirker sansene innenfra. Omverden påvirker hele tiden sansene utenfra. Dette møte mellom indre og ytre utløser en dynamisk prosess i sentrale nervesystemet, som kan registreres som en reflektorisk reaksjon. Når reaksjonen fører til at behovet dekkes, så kan nye behov dukke opp osv.

I terapien søker vi etter hva som hindrer selvreguleringsprosessen og forsøker å påvirke den så at hindringene blir oppløst.
Denne teori har innen Gestaltterapien utviklets til kontakt syklusen. Det vil si en syklus fra det at et behov oppstår til at behovet er dekket og forsvinner.

Uferdige gestalter
Når et individ ikke lett og spontant forflytter seg igjennom kontaktsyklusen for å få sitt behov dekket, blir hendelsen uferdig og kontaktsyklusen hindret. Når et viktig, tidlig behov ikke blev dekket og barnet ikke hadde mulighet at gjøre kontaktsyklusen ferdig på en måte som var biologisk og psykologisk riktig for individet, kan kontakt forstyrelsen bli kronisk og refleksmessig. Disse uferdige hendelser presser hele tiden for å få bli avsluttet på en riktig måte og hindrer personen fra å nyte øyeblikket her-og-nå. I stedet bruker individet forskjellige forsvarsmekanismer for å forstyrre bevegelsen rundt kontakt syklusen og for å forsvare seg selv mot ubehag.

Kontaktforstyrrelser/Forsvarsmekanismer
Når visse elementer som på noen måte er truende dukker opp i et individs omgivelse kan individet bruke forskjellige forsvarmekanismer for å avbryte kontakten med omverden og seg selv. Elementene kan være en bestemt situasjon, et utseende, utstrålning etc. Kontaktforstyrrelser kan være sunde eller usunda, patologiske. De blir usunde når det brukes refleksmessig, på en, for organismen, usund måte. Forskjelllige kontaktforstyrrelser eller forsvarsmekanismer innen gestaltterapien er; konfluens, introjeksjon, projeksjon, retrofleksjon, defleksjon og isolasjon.

Kilder:
Clarkson P. (1989) Gestalt Counselling in Action
Hostrup H. (1999) Gestalt terapi, Indføring i Gestaltterapiens Grundbegreber
Mackewn J. (1997) Developing Gestalt Counselling
Perls F. Hefferline R. F. and Goodman P. (1951,1969,1977) Gestalt Therapy, Excitement and Growth in the Human Personality
Zinker J (1977) Creative Process In Gestalt therapy