Reaksjoner
Normale reaksjoner kontra fastlåste traumemønstre
Hva er normale reaksjoner på en sjokkerende eller stressende opplevelse og når blir det et fastlåst traume?
Fysiske reaksjoner
Når vi utsettes for en sjokkerende eller stressende situasjon forbereder kroppen seg på å respondere på situasjonen, enten ved å flykte eller å slåss. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og skaper blant annet forhøyd hjertefrekvens, forhøyd blodtrykk, utvidede pupiller, utsondring av ekstra sukker fra leveren og utsondring av kortison til blodet.
En normal respons er at vi, på måten beskrevet oven, mobiliserer høy intens energi. Den kan utløses i situasjonen i form av flukt eller kamp, for eksempel ved å løpe fra en situasjon eller bruke krefter inn i situasjonen, for eksempel løfte en bil slik at en skadet kan komme løs.
Et annen normal respons er at vi fryser fast og blir urørlige. Denne reaksjon er, på sammen måte som flukt eller kamp, et biologisk instinkt for å overleve. Dyr, for eksempel en mus som blir tatt av en katt, kan også reagere med å bli urørlig. Gjennom å ”leke død” kan jegeren miste interesse for sitt bytte og levne musen slik at den kan overleve.
Fastlåste traumemønstre
Akkurat som ved utviklingstraumer har vi utviklet fastlåste sjokktraumemønstre. Det vil si det er større sannsynlighet at vi reagerer på en bestemt måte enn en annen. Våre tidligere erfaringer av truende situasjoner påvirker vår måte å agere i en nuværende truende situasjon.
For eksempel, om vi har opplevd traume i nær familie. Det kan være at omsorgspersoner til tider har vært fraværende psykisk eller fysisk eller at de har vært truende. Da har det i det fleste fall ikke funnets noen reell mulighet å slåss eller å flukte. Vi har då lært at den beste måten og overleve på er at fryse fast og bli urørlig. Det er det samme som å dissosiere. I det tilsandet kan vi gå med overgriperen, vi kan gjøre kroppen nummen, vi kan psykisk forsvinne vekk fra det som skjer.
Da vi har lært at dette har vært en god strategi, vi har overlevd, er det større sannsynlighet at vi fryser fast også i en annen truende situasjon. Vi bruker noe vi kan, en resurs, som har vist seg fungere tidligere. Da tidligere traumer ikke har blitt forløst er sannsynligheten enda større at vi velger den samme overlevelsesstrategien. Når tidligere traumer blir forløst kan et individ få tilgang til flere muligheter og individet kan bli mer fleksibel også i forhold til sine sjokk- traume strategier.
Uansett om vi har reagert med flukt, kamp eller å blir urørlig så har vi etterpå behov for å lande opplevelsen. For eksempel: å bli holdt, å skjelve, men også å fortelle, å forstå, å uttrykke følelser, å gjenopprette orienteringsevnen og få kontakt med medmennesker. Dette kan skje først når vi er kommet i trygghet og det skjer på en sosial plattform. Denne typen av energi kan ikke landes alene. Intensiteten er så høy at det trenges et større rom. Akkurat som sebraer som står i flokk og gnier seg mot hverandre og skjelver etter at de har blitt jaget av en løve, har mennesket behov får at bli møtt av en eller flere andre mennesker. Mennesket trenger å bli holdt. Det kan være både fysisk, følelsesmessig og mentalt.
Når disse biologiske responsene har fått ha sitt naturlige forløp kan kroppen deretter gå tilbake til en tilstand av hvile. Det parasympatiske nervesystemet aktiveres. Det senker hjertefrekvensen og blodtrykket, drar pupillene sammen, hjelper fordøyelsen og generelt andre organ som bevarer og beskytter kroppen.
Hva er normale reaksjoner på en sjokkerende eller stressende opplevelse og når blir det et fastlåst traume?
Fysiske reaksjoner
Når vi utsettes for en sjokkerende eller stressende situasjon forbereder kroppen seg på å respondere på situasjonen, enten ved å flykte eller å slåss. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og skaper blant annet forhøyd hjertefrekvens, forhøyd blodtrykk, utvidede pupiller, utsondring av ekstra sukker fra leveren og utsondring av kortison til blodet.
En normal respons er at vi, på måten beskrevet oven, mobiliserer høy intens energi. Den kan utløses i situasjonen i form av flukt eller kamp, for eksempel ved å løpe fra en situasjon eller bruke krefter inn i situasjonen, for eksempel løfte en bil slik at en skadet kan komme løs.
Et annen normal respons er at vi fryser fast og blir urørlige. Denne reaksjon er, på sammen måte som flukt eller kamp, et biologisk instinkt for å overleve. Dyr, for eksempel en mus som blir tatt av en katt, kan også reagere med å bli urørlig. Gjennom å ”leke død” kan jegeren miste interesse for sitt bytte og levne musen slik at den kan overleve.
Fastlåste traumemønstre
Akkurat som ved utviklingstraumer har vi utviklet fastlåste sjokktraumemønstre. Det vil si det er større sannsynlighet at vi reagerer på en bestemt måte enn en annen. Våre tidligere erfaringer av truende situasjoner påvirker vår måte å agere i en nuværende truende situasjon.
For eksempel, om vi har opplevd traume i nær familie. Det kan være at omsorgspersoner til tider har vært fraværende psykisk eller fysisk eller at de har vært truende. Da har det i det fleste fall ikke funnets noen reell mulighet å slåss eller å flukte. Vi har då lært at den beste måten og overleve på er at fryse fast og bli urørlig. Det er det samme som å dissosiere. I det tilsandet kan vi gå med overgriperen, vi kan gjøre kroppen nummen, vi kan psykisk forsvinne vekk fra det som skjer.
Da vi har lært at dette har vært en god strategi, vi har overlevd, er det større sannsynlighet at vi fryser fast også i en annen truende situasjon. Vi bruker noe vi kan, en resurs, som har vist seg fungere tidligere. Da tidligere traumer ikke har blitt forløst er sannsynligheten enda større at vi velger den samme overlevelsesstrategien. Når tidligere traumer blir forløst kan et individ få tilgang til flere muligheter og individet kan bli mer fleksibel også i forhold til sine sjokk- traume strategier.
Uansett om vi har reagert med flukt, kamp eller å blir urørlig så har vi etterpå behov for å lande opplevelsen. For eksempel: å bli holdt, å skjelve, men også å fortelle, å forstå, å uttrykke følelser, å gjenopprette orienteringsevnen og få kontakt med medmennesker. Dette kan skje først når vi er kommet i trygghet og det skjer på en sosial plattform. Denne typen av energi kan ikke landes alene. Intensiteten er så høy at det trenges et større rom. Akkurat som sebraer som står i flokk og gnier seg mot hverandre og skjelver etter at de har blitt jaget av en løve, har mennesket behov får at bli møtt av en eller flere andre mennesker. Mennesket trenger å bli holdt. Det kan være både fysisk, følelsesmessig og mentalt.
Når disse biologiske responsene har fått ha sitt naturlige forløp kan kroppen deretter gå tilbake til en tilstand av hvile. Det parasympatiske nervesystemet aktiveres. Det senker hjertefrekvensen og blodtrykket, drar pupillene sammen, hjelper fordøyelsen og generelt andre organ som bevarer og beskytter kroppen.