Historikk
Gestaltterapi som teori og metode skaptes av Fritz Perls på 1950-tallet. Medskapere var Laura Perls og Paul Goodman.
Fritz Perls (Frederick S. Perls) er den person man mest forbinder med Gestaltterapien. Han var en tysk-jødisk lege og psykoanlytiker og skapere av Gestaltterapien. Han har gått i analyse hos Reich og Karen Horney. 1952 opprettedes det første Gestalt instituttet i Amerika.
Perls reagerte mot den klassiske psykoanalysens dogmer. Det var møtet med Gestaltpsykologien, fenomenologien og eksistensialismen som gav næring til hans opprør mot sin egen utdannelse. Han protesterte mot psykoanalysens determinisme. Han ville ikke mer forstå mennesket som forutbestemt (av sine drifter, av sin historie osv.) sådan som psykoanalysen gjorde. Han ønsket ikke heller å bruke usynlige hypotetiske begreper som; det ubevisste, idet, egoet og superegoet. Dette var bare abstraksjoner for Fritz.
Han så mennesket isteden som et vesen som er dynamisk og alltid ansvarlig for sitt liv. Som et selvregulerende vesen, som med hjelp av sin oppmerksomhet over sine behov og over sine vilkår er skapt til at overleve og utfolde seg i levende og meningsfull kontakt med sin omgivelse. Perls mente at mennesket blir dårlig rustet til å overleve som et selvstendig individ, hvis det av en eller annen grunn mister denne evne eller hindres i å bruke den. Perls forkastet ideen om at vi kan vite hvordan psyken ”ser ut”. Han blev isteden opptatt av en holistisk og biologisk orientert modell.
Hans metode blev fenomenologisk. Den arbeider utefra hypotesen at forståelsen ligger i selve opplevelsen av fenomenene, sådan de viser seg i menneskets møte med verden.
Gestaltterapien bygger på følgende filosofiske retninger
Gestaltterapien integrerer også deler fra psykoanalysen, Reichiansk karaktersanalyse, feltteori, gestaltpsykologi og østerlands filosofi.
Fritz Perls (Frederick S. Perls) er den person man mest forbinder med Gestaltterapien. Han var en tysk-jødisk lege og psykoanlytiker og skapere av Gestaltterapien. Han har gått i analyse hos Reich og Karen Horney. 1952 opprettedes det første Gestalt instituttet i Amerika.
Perls reagerte mot den klassiske psykoanalysens dogmer. Det var møtet med Gestaltpsykologien, fenomenologien og eksistensialismen som gav næring til hans opprør mot sin egen utdannelse. Han protesterte mot psykoanalysens determinisme. Han ville ikke mer forstå mennesket som forutbestemt (av sine drifter, av sin historie osv.) sådan som psykoanalysen gjorde. Han ønsket ikke heller å bruke usynlige hypotetiske begreper som; det ubevisste, idet, egoet og superegoet. Dette var bare abstraksjoner for Fritz.
Han så mennesket isteden som et vesen som er dynamisk og alltid ansvarlig for sitt liv. Som et selvregulerende vesen, som med hjelp av sin oppmerksomhet over sine behov og over sine vilkår er skapt til at overleve og utfolde seg i levende og meningsfull kontakt med sin omgivelse. Perls mente at mennesket blir dårlig rustet til å overleve som et selvstendig individ, hvis det av en eller annen grunn mister denne evne eller hindres i å bruke den. Perls forkastet ideen om at vi kan vite hvordan psyken ”ser ut”. Han blev isteden opptatt av en holistisk og biologisk orientert modell.
Hans metode blev fenomenologisk. Den arbeider utefra hypotesen at forståelsen ligger i selve opplevelsen av fenomenene, sådan de viser seg i menneskets møte med verden.
Gestaltterapien bygger på følgende filosofiske retninger
- Holisme
- Subjektivitet (Personalisme)
- Fenomenologi
- Eksistensialisme
Gestaltterapien integrerer også deler fra psykoanalysen, Reichiansk karaktersanalyse, feltteori, gestaltpsykologi og østerlands filosofi.